Siste praksisperiode avsluttet, avskjed med Matatiele og ferie i Durban.

Blogg skrevet 23/2 tidlig paa morgenen.

Den siste tiden i Matatiele har gått så fort at jeg dessverre ikke har hatt tid til å oppdatere dere så mye. Vi har jobbet på dagtid og laupet på kveldstid. Vi har prøvd å gjøre noe hele tiden for å få tiden til å gå. Vi har vært mye sammen med våre nye kompiser her nede. For å nevne noen; Branden, Quinton, Jaco, Toby og Chris. Jørgen kom ned hit forrige tirsdag og det var helt ubeskrivelig godt å være sammen igjen. Branden har invitert han og Stig ned på jakt til neste år, så nå planlegger vi neste tur hit ned. De snakket jakt heeele første kvelden..

I Matatiele er det 400 hvite og resten svarte. De hvite sprer rykter som bare det og er det litt sjalusi ute og går så kan jeg love deg at rykteflommen begynner. Forrige lørdag, da vi var hos Brandens foreldre på braai, fikk vi høre at alle oss norske jenter samt Branden og Quinton var utestengt fra Golf Klubben. Det er en av to uteplasser her nede, hvor de hvite henger. Grunnen til dette skulle være at de to gutta hadde knekt bardisken og at vi jentene hadde danset NAKEN i baren. Den kvelden dette skulle ha hendt var det bare jeg og Monica som var der, av oss jenter. Bartenderen knekte bardisken selv, noe Branden har bilde av. I tillegg drakk han seg så full at han til slutt sovnet av med et bord og Toby måtte ta over i baren. Og vi to jentene danset IKKE nakne! Bartenderen sprer veldig mye rykter og er vist nok kjent for å drikke seg så full på jobb. Etter dette måtte vi bare lage våre egne fester og det var mye bedre enn denne golf klubben.

Lille Diaho, som jeg tidigere har fortalt om, døde tirsdags ettermiddag. Da vi veide han på dagen var han 1,5 kg. De hadde startet opp med sondeernæring og intravenøs væsketilførsel, men livet til den lille gutten stod ikke til å berge. Disse tiltakene skulle vært igangsatt for lenge siden, men her nede er de dessverre ikke så ivrige på å redde liv som det vi er i Norge. Det var trist at han døde, men hvis man tenker på hva han hadde å leve opp til så var kanskje dette det beste for han. Moren døde for en måned siden, faren var ukjent og han var liten og svak uten noe støtteapparat. Resten av uka på barneavdelingen har vi lekt med barna og trøstet de som ikke har hatt det så lett. De siste dagene fant jeg og Nina to barn på rundt 2 år, som vi har brukt litt ekstra tid på. Den ene gråt bare han så oss i starten og var livredd oss, men på slutten har han begynt å gråte om vi satt han fra oss. Da vi var ferdig på fredag og skulle dra hulket de begge to. Det var tungt å forlate alle barna og faktisk de ansatte. Selv om jeg er veldig uenig i deres barneoppdragelse, så ser jeg at de gjør en flott jobb. Og de har tatt godt imot oss.

Fredag dro jeg, Jørgen, Nina og Monica inn til Durban. Branden kjørte oss til busstasjonen i Kokstad (45 min utenfor Matat), så tok vi bussen derfra til Durban. En forferdelig busstur med muggen luft. Vi ble hentet på busstasjonen i Durban og kjørt til Smit’s Cottage, hvor vi har bodd denne helga. Vi bestilte to dobbeltrom og fikk en egen leilighet med bad, kjøkken og stue. Vi var de eneste gjestene, så vi har også hatt svømmebassenget helt alene. Lekkert! Lørdag brukte vi dagen på stranden og i går var vi hele dagen på safari. Det var fantastisk. Vi fikk se giraff, sebra, elefant, ape, vortesvin, nesehorn, nyala, kudo, waterbuck, wildebeest, impala og buffalo. Elefanten stod tre meter fra bilen og holdte på å angripe oss. Guiden sa at når den slo ut ørene og trampet, prøvde han å skremme oss vekk. Mens når den la ørene inn var den klar for angrep og ville drepe. Elefanten slo først noen ganger ut med ørene, før den så tok dem inn og begynte å komme etter oss. Jeg er glad vi hadde en erfaren guide, som viste når han skulle starte bilen og trø inn gassen. Det var en lang, men flott dag.

I dag skal vi på shopping, før vi klokken syv tar flyet til Cape Town. Jeg og Jørgen skal bo noen dager i Bloubergstrand hos Dirk og noen dager i Carlas leilighet inne i byen. Jeg gleder meg masse til å komme dit. Cape Town er en fantastisk flott by. Vi skal til Robben Island, Table Mountain og tilbake til de vingårdene vi besøkte sist i Franschhoek.

I dag er det bare en uke til vi er hjemme i Norge igjen og det er åtte uker siden jeg satt meg på flyet ned hit. Det har vært en spennende reise, jeg aldri ville vært foruten. Likevel kjenner jeg at det skal bli godt å komme hjem. Familie og venner har ofte vært savnet, så nå skal det bli godt å møte dere igjen. Jeg gleder meg faktisk til å komme tilbake til jobb og til å starte opp med hverdagen igjen.

Sees om en ukes tid :) Klem fra Silje