Luksushelg i Matatiele.

Da var det paa tide aa pakke sakene og reise fra ”byen” og inn til odemarka igjen. Vi har hatt en kjempefin helg her i Matatiele. Fredag brukte vi kvelden til aa sjekke opp det siste som hadde skjedd hjemme via internett. Jeg fikk sjokk da jeg aapnet mailboksen og saa at jeg hadde faatt 139 mailer! Veldig koselig aa lese alle de fine bursdagshilsningene, bloggkommentarene og alle de andre fine mailene jeg har faatt. Det er godt aa hore at ting gaar bra hjemme og det virker som alle har det fint. Senere paa fredagen spiste vi helt ok mat paa den samme internettcafèen og bare slappet av paa hotellrommet.

Lordag var det endelig litt sol. Vi har hatt enormt med regn oppe i fjellene, saa det var godt aa komme ned hit aa sole seg litt. Etter en stund i solen trasket vi inn til byen og brukte igjen litt tid paa internett, for vi saa provde aa finne en ok plass aa spise. Her i Matatiele er det ingen fine restauranter aa velge mellom. Saa skal man ut og spise, ender man som oftest opp med fast food. Denne dagen endte vi opp paa KFC. Ikke saerlig god mat for aa si det mildt. Mens vi satt aa spiste kom det inn en uteligger og ville ha maten vaar. Han ble litt aggressiv, la ned den lille brodbiten han hadde i handen og tok etter maten vaar. Ekkelt og uappetittlig. Paa kvelden satt vi bare ute paa terrassen og drakk litt ol. Deilig aa komme seg litt bort og kjenne litt luksus paa kroppen.

I dag har vi egentlig ikke gjort saa veldig mye. Vi fikk frokosten servert klokken ni og har etter det bare slappet av og vaert litt i byen. Vi gidder ikke satse paa noen taxi tilbake til Masakala, saa vi skal ringe han som kjorer oss til og fra jobb om han kan skysse oss. Taxi her nede er faktisk ikke er det samme som hjemme i Norge. Her er taxi en stor kassebil som kjorer naar den er fylt opp. Det er ingen sikkerhetsbelter og jeg folte at den ikke var trygg i det hele tatt. Etter alt vi hadde paa skolen for jul om traumatologi og store bilulykker, er det provoserende og skummelt aa sitte saa usikret i en bil. De kjorer ikke saa fort, men likevel.

Naa gaar turen igjen opp til Masakala og hvor lenge vi blir der er uvisst. Saa dere der hjemme faar ha det fint saa lenge, saa skal jeg skrive igjen med en gang jeg kommer tilbake til sivilisasjonen igjen. Jeg har det veldig fint her nede og til naa har jeg laert mye. I morgen skal vi besoke en klinikk ikke saa langt fra senteret. Det er litt for at vi skal blir kjent med den og eventuelt senere kunne dra dit med pasienter som trenger legehjelp. Jeg haaper at vi i resten av uken som kommer skal kunne jobbe litt mer selvstendig og folge opp de pasientene vi har vaert hos.

Jeg forstaar at Jorgen blir tatt godt vare paa mens jeg er borte. Det er kjempe flott! Paa tirsdag er det bare fire uker til du er her nede. Tiden gaar fort. Ha det fint saa lenge, saa hores vi snart igjen. Klem fra Silje.

Matatiele, african time, Masakala og Bathehi Bakgotso.

Hei. Naa er det lenge siden jeg har faatt skrevet blogg. Det skyldes at vi har vaert langt ute i odemarken, langt fra internett og strom.

Torsdag 8. januar tok vi bussen fra Durban til Kokstad og ble hentet der av Per-Kristian (veilederen vaar, som til vanlig er sykepleielektor paa Hogskolen i Nesna), Josef (ektefellen til PK) og en sjaafor. Om bord i bilen fikk vi hore at det var blitt noen endringer. Det forste var at de vi skulle bo hos i Matatiele hadde brutt kontrakten, slik at vi stod uten fast boplass. Det andre var at de av oss som skulle starte med hjemmebasert praksis langt vekke, ikke kunne bo hos Alice (sjefen for senteret), pga. stor vannmangel. Men PK lovde oss forelobige nodlosninger. Jeg og Monica sov denne natten hos en som het Lucky (som forresten hele tiden loy om alderen sin; 25, 26, 28, 33… men som ogsaa var veldig hyggelig og reflektert). Dagen etter ble vi introdusert for African time. Vi skulle bli oppringt rundt klokken ni, men horte ingenting for rundt klokken tolv. Litt for to la vi ut paa en lang reise ut til Masakala. Sjaaforen kjorte i 20 km/t hele veien, saa det sier seg vel selv at turen tok lang tid. Der ute skulle jeg, Monica og Reidar vaere, mens de andre to skulle starte praksisen paa et tuberkulose-sykehus for barn inne i Matatiele. Vi ble mer og mer nervos jo lenger vi kjorte. Det var INGENTING der! Bare noen dyr som gikk rundt omkring og flere smaa jordhytter spredt rundt. Til slutt kom vi frem til gjestehuset. Forst da fikk vi vite at det ikke fantes strom og at vi maatte ha mat med oss selv. Heldigvis hadde jeg og Monica kjopt litt brod og paalegg hver.

Denne helgen var det meningen at vi skulle tilpasse oss miljoet. Det foltes litt notteslost. Det regnet mye og vi hadde ingenting aa gjore. Det foltes litt tungt, men vi saa positivt paa det og haapet det skulle bli bedre. Det gjorde heldigvis det ogsaa. Lordag kom det tre menn gaaende forbi huset vaart. De fortalte at de hadde vaert og hentet medisin. Vi tenkte med en gang at hmm, det finnes vel ingen apotek midt i odemarka, saa hvor hadde de hentet dette? Det var faktisk noen rötter de hadde skjaert av, som skulle kokes med vann og drikkes. Medisinen var for gallesten. Utrolig hvordan de overlever her ute. Litt kult aa faa se denne type medikamenter. Se bildet. Sondagen ble vi med Nomsa, som jobbet pa gjestehuset, i kirken. Gud, for en merkelig opplevelse. Virkelig spennende. Vi kom til kirka kl 11, da det skulle starte. Utenfor motte vi kun presten og hesten hans. De var de eneste som hadde kommet. De forste som kom etter oss kom vel rundt kl 11.20 og de siste som ankom kirka var vel der kl 12.10. Her snakker vi absolutt om african time. De sang hele tiden i kirka. Og de sang hogt! Litt mer liv enn i de kjedelige statskirkene hjemme i Norge. Paa slutten ble vi bedt om aa si noen ord. Reidar stilte seg opp og sa litt om hvem vi var og hvorfor vi var der. Etter gudstjenesten kom Nomsa bort med to damer som onsket aa snakke med oss. De syns det var flott at vi kom til deres landsby og at vi interesserte oss for dem. Vi ble spurt om vi kunne komme til skolen (som var samme huset som de brukte til kirke) og motivere barna. Vi skal kjope inn litt fargeblyanter og papir, og dra innom skolen en dag.

Mandagen startet praksisen. Vi hadde avtalt at vi skulle hentes klokken 9.00, men ble ikke hentet for klokken 11. Mads, du hadde ikke overlevd en dag her nede. Absolutt ikke! Paa senteret, Bathehi Bakgotso, ble vi mottatt av alle damene med sang og dans. Det var kjempe flott. Etter en litt kjedelig og tung helg var det godt aa kjenne at vi var velkomne der og at de satt pris paa at vi var der. Etter en liten presentasjonsrunde, bonn og litt sang, dro vi ut til en liten bygd like ved senteret. Der gikk vi rundt til tre pasienter og snakket litt med dem om deres situasjoner. Problemstillingene gikk i HIV, tuberkulose (TBC) og kreft. Den forste dama vi var hos hadde TBC og var veldig avmagret. Hun laa forresten paa sengen sin og sov da vi kom. Vi snakket litt med henne om behandlingen hun nettopp hadde unnagjort og om hvordan livet opplevdes for henne. Etter dette besoket gikk vi til en dame litt lenger oppe i landsbygda. Hun var HIV-positiv og var ogsaa nettopp ferdig med en lang TBC-behandling med sterke antibiotikamidler. Der folte vi faktisk at vi kunne vaere til hjelp. Hun spurte om vi kunne se paa tunga hennes fordi hun hadde faatt noe der. Vi saa tydelig at hun hadde mye sopp i munnen. Vi stilte litt sporsmaal rundt dette og forklarte at antibiotikaen kunne vaere aarsak, men at det var viktig aa ikke slutte. Heller begynne med soppmiddel. Dette har vi senere klart aa faa tak i gjennom veilederen vaar og til uka skal vi prove aa besoke henne igjen. I det siste hjemmet vi besokte denne dagen var det en gammel mor som hadde faatt brystkreft og skulle opereres. Hun var, i likhet med den forste pasienten, svaert tynn. Og hun var begynt aa bli odematos (oppsamling av vaeske) i bena. Sonnen hennes var HIV-positiv og brukte afrikansk medisin. Det var en slags potet som han spiste. Fordi det var vanskelig aa faa tak i dette, ville han naa starte opp med vestlige medisiner. Denne dagen var spennende og vi folte at vi hadde opplevd noe som var relatert til utdanningen og samtidig vaert til litt hjelp.

Tirsdag var vi med damene fra senteret i potetaakeren. Ikke helt sykepleiefaglig, men en god maate aa hjelpe til paa og bli kjent. Senere paa dagen kom Helene og Nina ut til Masakala, med masse mat! Det var saa godt aa se dem. Endelig var vi alle samlet. Tuberkulosesykehuset inne i Matatiele var ikke klare for aa ta imot dem, saa de skulle heller vaere sammen med oss.

Onsdag var det handarbeidsdag paa Bathehi Bakgotso. Heller ikke saa veldig sykepleiefaglig.. De laget forskjellige ting av gamle oppklipte plastikposer, perlearmband, babyleker og vesker. Jeg brukte for min del mye tid paa aa lage dusker av plastposer. Slike som vi hjemme lager av garn, til for eksempel dusker paa luer. Veldig laererikt! Vi har naa avtalt med Alice, sjefen, at vi skal gaa ut til pasientene alene noen ganger naar de holder paa med dette. Senere paa onsdagen fikk jeg snakket med baade Lise, mamma, pappa og Jorgen. Det var kjempe godt! Jeg savner dere masse! Paa kvelden pyntet vi oss og feiret min bursdag med rodvin, ol og god mat. Saa lekte vi mimeleker og hadde det kjempe trivelig. Alle de fire medstudentene sorget for at jeg fikk en bra feiring, til tross for at vi var laaangt vekke fra alt.

Torsdag meldte hjemlengselen seg litt. Det var taakete og regnet (vi har forresten hatt mye regn). Alt foltes litt kjipt! Men da vi kom til senteret ble alt mye bedre. Jeg og Monica fikk gaa sammen med en kjempe flott dame som het Gladys. Denne dagen gikk vi virkelig langt. Jeg tror faktisk ikke at det er en overdrivelse hvis jeg sier at vi gikk en mil. Her gaar de lange avstander for aa komme til pasientene. Ikke rart de gaar saa sakte som de gjor. Denne dagen var skikkelig interessant. Jeg og Monica fikk sporsmaal av faren til en HIV-smittet dame, om hvordan vi saa paa fremtiden hennes. Gud, det var et vanskelig sporsmaal aa svare spontant paa. Vi reflekterte litt over det og provde aa svare saa godt vi kunne. Etter vi kom tilbake til senteret diskuterte vi det en del og provde aa skrive ned litt tanker rundt HIV-smittede og deres fremtid. Vi skal til uka prove aa dra tilbake til denne damen og snakke litt med henne og prove aa faa henne til aa reflektere litt over hva hun selv foler og faa henne til aa lage tankekart over hva hun har aa leve for. De virket som en veldig knyttet familie og kvinnen hadde to smaa barn, mens barnefaren hadde forlatt henne. Det er virkelig en tragedie for de kvinnene her aa oppleve det. De har da ingen til aa hjelpe seg med barna eller til aa skaffe nok mat.

Fredag ble en rolig dag. Vi dro ned til Alice og motte Per-Kristian der. Dagen gikk med til gruppesamtaler og til individuelle samtaler. Ogsaa ventet vi leeenge paa sjaaforen som skulle kjore oss til Matatiele. Vi ringte han klokken to og avtalte at han skulle hente oss klokken tre. Men som vi naa har blitt litt vant til, saa eier de ikke tidsperspektiv her. Klokken var godt over halv fem for vi bla plukket opp. Bilen var en gammel kassebil med seter sidelengs og ingen setebelter. I tillegg saa er veiene her av helt annen standard enn hjemme, saa det blir mye humping. Naar jeg kommer hjem vil jeg ikke hore noe klaging om daarlige veier, for vi har det myyyyye bedre! Vi har det faktisk mye bedre enn dem her paa utrolig mange omraader. Jeg setter saa ufattelig stor pris paa det livet jeg har hjemme.

Aa komme til Matatiele i gaar var deilig. Jeg og Monica deler rom her ogsaa. Vi har delt rom siden vi kom til Durban og det gaar veldig fint. Men nok om det. Her har vi flislagt gulv, ikke leiregulv slik som i Masakala. Vi har eget bad rett ved siden av rommet, TV og vi faar servert frokost paa rommet. Dette er luksus! Tror jeg skal prove aa booke oss inn her naar du kommer, Jorgen.

I Masakala er det veldig fint. Det er masse flotte fjell, fjosdys som vandrer rundt og det er helt stille. Mamma, du hadde rett og slett elsket den plassen. Det er nesten som aa vaere paa hyttetur. Det som er veldig bra er at pengene som de faar inn av at vi bor der gaar til landsbyene ved siden av og det er folk fra disse landsbyene som jobber her. De er helt fantastiske. En av de som jobber der, Puseletso, sa en dag at han var saa glad for at vi var der og at han folte seg ensomt naar ingen bodde der. Om kveldene fyrer de opp i oljelamper og vi samles i hovedhuset. Vi har spilt en del kort paa kveldene. Dessverre har det vaert mye regn, saa det har bare blitt en fjelltur paa meg. Men jeg haaper paa noen flere for disse ukene er over. Vi skal tilbake til Matatiele 4. februar og starter da opp med praksis paa tuberkulose-sykehuset for barn. Det blir ogsaa veldig spennende og laererikt. Da er det bare to uker igjen til Jorgen kommer. Jeg ser at tiden her kommer til aa gaa veldig fort. Plutselig er alt over og vi sitter paa flyet hjem. Litt trist aa tenke paa.

Jeg maa takke alle som har vaert inne og skrevet paa bloggen min, samt for alle de fine bursdagshilsene jeg har faatt her inne og paa Facebook. Kanskje blir det bursdagsfeiring i verdensrommet til neste aar. Noen som vil vaere med? Det er veldig fint aa hore hvordan ting gaar hjemme. Horte at Sara var parret. Saa goy om det kommer smaa valper like etter jeg er hjemme igjen J Gleder meg til aa se dere igjen, men naa er det veldig godt aa vaere her nede. Jeg nyter tiden og prover aa bruke den saa godt som mulig.

Jeg har lagt ut litt bilder fra Cape Town (med Carla og Harald), litt fra Durban, litt fra Masakala og litt fra praksisen.

Haaper alle hjemme har det like fint som jeg. Sees om seks uker. Klem fra Silje.

Tredje dagen i Durban.

Naa har vi vaert i Durban i tre dager. Jeg savner fortsatt Cape Town og livet der. Her er det ikke saa mye aa gjore, saa vi kjeder oss litt.

Forste dagen var vi gikk vi mye rundt og var paa stranden. I gaar var vi paa uShaka, som har baade badeland og aquarium. Vi saa paa haiene, men ellers saa badet vi bare og slappet av. Da vi akkurat hadde forlatt uShaka begynte det aa tordne, lyne, regne og HAGLE. Digre kuler med hagl. Vi var heldigvis inne i en butikk, saa vi holdt oss torre. Det gikk fort over, men sa startet det igjen aa lyne paa kvelden. I dag har vi hatt en lang dag paa stranden og vi har leitet lenge etter busstasjonen. Ingen kunne fortelle oss hvor den var, men vi fant den til slutt. Saa naa har vi kjopt billetter til Kokstad for i morgen. Der blir vi hentet av veilederen vaar og kjort til Matatiele. Det blir tungt aa sitte 5 timer i buss, men det blir goy aa se hvor vi skal vaere. Naar vi forteller folk her at vi skal til Matatiele, ser de nesten litt oppgitte ut. Men vi gleder oss!
Jeg har faatt en del farge i dag, men det er for det meste rodfarge. Heldigvis svir det ikke og jeg blir jo brun etter hvert. Og mamma, tro det eller ei, men jeg har faatt litt farge i ansiktet! Saa kanskje jeg ikke har noen hudsykdom allikevel .

Tusen takk for alle fine kommentarene jeg har faatt. Det er artig aa se hvor mange som folger bloggen min og kjempe fint aa faa oppdateringer paa hva som skjer hjemme. Jeg har jo forstaatt at skisesongen er godt i gang og at det er MYE sno. Saa deilig. Her er klimaet heeeeelt annerledes!

Jeg haaper at alle har det fint hjemme! Sees snart igjen. Klem fra hummeren Silje.

Fire hektiske dager i Cape Town og naa Durban.

Etter en nok saa annerledes nyttaarsfeiring i Simon’s Town var det paa tide aa komme seg inn til Cape Town. Jeg snakket med Harald, som er pappas fetter og som bor like utenfor CT. Han og en kompis hentet oss klokken 12 første nyttaarsdag og tok oss med til Cape Point, hvor Atlanterhavet og Indiahavet motes. Naar vi hadde vaert der kjorte vi hjem til han. Det var ganske langt og jeg tipper at vi ikke var hjemme for rundt klokken seks. Paa kvelden grillet vi og hadde det koselig hjemme hos Harald. Monica og Reidar fra klassen hadde booket et annet hostell enn oss, saa de ble vaerende inne i Cape Town. Mens jeg, Nina, Helene og Anette (en venninne av Helene som er her paa ferie) overnattet hos Harald og hans fetter Dirk.

Fredag kjorte Dirk oss inn til Cape Town og vi gikk litt rundt og saa. Det er mye fint aa shoppe, men vi maatte begrense oss litt. Det er tross alt starten paa ni uker, saa vi maa spare litt paa grynet. Senere paa dagen kom Carla inn til byen, hun er Haralds datter og min tremenning. Sammen med henne dro vi alle ned til The Waterfront, som er en stor havn hvor alle turistene drar. Vi gikk rundt paa et kjopesenter der, saa dro vi til Carlas mamma og stefar i Bloubergstrand. De har et sinnsykt fint hus nede paa stranda og dem var kjempe trivelige. Vi fikk servert vin og satt lenge ute paa terassen deres. Etter vi hadde vaert der en stund tro vi til Carla, som ogsaa har en stor fin leilighet. Hun, broren Hjalmar og en kompis (Rudi) bor sammen. Rudi hadde allerede arrangert en stor grillfest da vi kom dit. Saa vi grillet og festet den kvelden. Jeg og Carla sov over hos hennes mamma, mens de andre jentene fikk laane huset.

Lordags morgen inviterte Carlas stefar paa frokost. Nyydelig mat! Vi spiste og hygget oss, for vi saa dro ut til Franschoek. Det er en vinregion som ligger et stykke utenfor Cape Town. Vi dro innom tre vingaarder og fikk provesmakt en del viner. Paa den siste vi var paa laget de ogsaa oster, saa vi fikk smakt litt paa det og. Jeg har ingenting negativt aa si om denne turen. Det var saa ubeskrivelig flott. Jorgen, dit skal vi to naar du kommer! Romantisk stemning. Vi dro ogsaa inn til sentrum av Franschoek, som var veldig fransk-inspirert. Der var det mange fine butikker med afrikanske ting og flere flotte gallerier. Paa kvelden var det igjen grilling og litt vindrikking. Monica og Carlas venner sang, spilte gitar og trommer. Vi fikk hore noen fine sanger paa africaan. Etter hvert dro vi ut og danset sammen med Carla og kompisene. All musikken var remixet og ikke særlig bra, men vi hadde det goy likevel. Denne kvelden var Reidar og Monica ogsaa sammen med oss. Og det stod ikke paa gjestfriheten hos Carla. Hun lot alle mine venner og alle sine venner sove hos henne.

I gaar hentet Harald oss og kjorte oss til Cape Town. Vi sjekket inn paa hotellet som Carla hadde fikset oss for en billig penge og dro deretter hver til vaars. Jeg, Anette og Reidar ble med Harald paa baattur. Det var kjempe fint aa faa se Table Mountain, Lion’s Head og resten av Cape Town fra sjosiden. Vi kjorte rundt og saa paa strendene og bare not sjolivet i flere timer. Det forste vi fikk se var mange delfiner som hoppet rundt baaten, saa kjorte vi forbi flere solfisker som laa og solet seg mot vannoverflaten og til slutt saa vi en sel som ogsaa bare laa og koset pa vannet. Resten av dagen ble brukt til svomming i bassenget paa hotellet, egenspa og avslapping. Fra hotellet fikk vi vin naar vi kom. Carla ordnet virkelig ut for oss. Vi hadde det kjempefint sammen med henne og jeg gleder meg til aa mote henne igjen i februar.

I natt maatte jeg og Nina opp klokken 03.30 for aa rekke flyet til Durban 06.15. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er noen morgenfugl. Fytti grisen saa trett jeg har vaert i dag. Vi sjekket inn paa hostellet Hippo Hide da vi kom frem til Durban. Saa tok vi bussen inn til byen og gikk ned til stranden. Vi gikk av bussen litt for tidlig, saa vi fikk oss en skikkelig spasertur. Det er store forskjeller fra Cape Town til Durban. Cape Town er en forholdsvis rolig og fredelig by med ganske mange hvite, mens Durban nesten bare har svarte og indiske mennesker, og vist nok skal vaere litt farligere. Vi tar alle forholdsregler og beveger oss ikke ute naar det er morkt og heller ikke i omraadene vi har faatt beskjed om aa holde oss unna. Han som eier hostellet har gitt oss mange tips om hvordan vi kommer oss imellom og hvor vi kan vaere. Vi har ogsaa funnet en som kan kjore oss rundt dit vi skal. Vi foler oss rimelig trygge naar vi vet at vi er forsiktig. Men naar vi var aa gikk i byen var det bare svarte mennesker og vi to snehvite. Her nede er det rasisme begge veier, saa vi folte at vi fikk en del stygge blikk. Og i en park vi gikk forbi var det en mann som hadde malt seg hvit i ansiktet og kledd seg ut som dame med miniskjort. Han latet som han var en litt lett paa-traaden-hviting. Rundt han stod det mange svarte og lo. Vi folte oss virkelig smarte der vi gikk. Inne paa en butikk kom det en dame og begynte aa snakke med oss om hvordan hun maatte kjempe for hverdagen. Hun kjente paa huden vaar og syns tydeligvis at vi hadde nydelig hvit hud.

I kveld skal vi legge oss tidlig og bare slappe av. Monica og Reidar kommer i morgen tidlig og onsdag kommer Helene og Anette. I morgen skal vi ta pedikyr og senere dra ned i aquaparken. Der er det baade badeland og aquarium med bl.a. haier, delfiner, seler og pingviner. Jeg tror det kan bli en fin dag.

Som dere ser saa har vi det veldig fint her nede og har hatt det hektisk den siste uken. Jeg synes det er helt rart aa tenke paa at det allerede har gaatt en uke. Tiden gaar saa fort. Men jeg gleder meg til aa komme inn til Matatiele og starte praksisen. Ogsaa gleder jeg meg mye til Jorgen kommer ned, om bare 6 uker. Jeg har saa mange planer for oss. Slektningene mine her nede har tatt godt imot oss alle og jeg er veldig takknemlig for det. De gleder seg til jeg og Jorgen kommer i februar. Da faar vi ogsaa mott Dirk, Haralds bror, og Hjalmar, Haralds sonn.

Jeg har ikke hatt saa veldig god tid til aa savne hjem, men jeg tenker mye paa dere. Jeg er saa utrolig glad for at jeg har faatt denne muligheten og for at jeg valgte aa dra hit. Maa dere ta vare paa Jorgen til jeg kommer hjem, saa sees vi om 8 uker.

Ha det fint alle sammen. Klem fra Silje.

Nyttaarsfeiring i Simon's Town

Godt nyttaar folkens! Tenkt av vi soler oss og gaar i bikini paa selveste nyttaarsaften! Det er litt rart.. Paa hostellet vi bor skal det i kveld vaere BBQ, saa vi har meldt oss paa det. En dame jeg snakket med naar vi var aa handlet, fortalte om en plass vi senere kunne dra, hvor hele byen mottes og feiret senere paa kvelden. Vi faar se litt hva vi ender opp med.

Vi er i allefall endelig ankommet Simon’s Town, hvor vi skal vaere en natt. Eieren av hostellet og hans lille sønn på ca. 1,5 år plukket oss opp på flyplassen. Han er dansk og har bodd her i åtte år. Jeg skjønner godt at han ikke vil flytte hjem igjen. Det er veldig fint og frodig her. Til naa har vi bare mott hyggelige og hjelpsomme mennesker. Håper det blir sånn i Cape Town og.

I dag har vi vaert paa stranden og solet oss og dyppet taerne i vannet. Mer enn det klarte vi ikke. Det er ganske saa kaldt, paa grunn av all vinden, men det skal hvist være rundt 30 grader. Etter stranda gikk vi og saa paa pingvinene. De var mange og kjempe søte. Har tatt masse bilder. Ogsaa har vi sett smaa Rock Dassies. De saa litt sinte ut, saa vi gikk raskt forbi.

Naa skal det bli godt med en dusj, for vi starter opp med nyttaarsfeiringen. Det blir litt rart aa ikke vaere hjemme og spise kalkun, men jeg tipper vi faar det fint med grillmat. Jeg haaper dere der hjemme har det bra og at nyttaarsfeiringen blir bra for dere.

Jeg har kjopt meg sor-afrikansk sim-kort, som jeg vil bruke mens jeg er her nede. Nummeret til det er +270798642532.

Skal prove aa laste opp bilder en annen dag. Fikk ikke til naa.

Ha et kjempe fint nyttår alle sammen. Klem fra Silje.

Skitne truser i London..

Saa endte vi altsaa opp i London. Flyet vaart var overbooked, saa vi maatte bli igjen her i natt. Egentlig helt greit naar vi fikk penger, gratis hotell, mat og drikke. En vinn-vinn situasjon for oss; ekstra kroner til reisekassen og en god natt sovn. Jeg og Monica hadde reist siden tiiidlig paa morgenen, saa vi sovnet med en gang hodet traff puta. Deilig.

I dag har vi egentlig tatt det litt med ro. Vi spiste en god hotell-frokost og tok deretter bussen til et kjopesenter. Vi skulle egentlig dra til europas storste, men vi fant ut at det ville tatt for lang tid med buss. Jeg og Nina hadde ikke tatt med skiftetoy i handbagasjen, saa vi fikk kjopt oss rene truser og sokker. Det var ikke saa lett aa finne, men til slutt endte vi opp med en stor rosa truse. Jorgen hadde flirt om han hadde sett den. Fra naa av skal jeg alltid ha et rent skift, tannborste og tannkrem med meg inn paa flyet naar jeg reiser! Man laerer hele tiden..

Her er det kaldt, men folk kler seg ikke for vaeret. Noen gaar ute i T-skjorte og kortbukse. Bestemor hadde vaert rystet om hun saa dem. Jeg for min del angrer litt paa at jeg ikke har mer klaer med meg, men pytt pytt. Om 15 timer har vi det varmt og godt.

Vi skal snart dra ut til flyplassen. Jeg haaper virkelig at det er plass til oss paa dette flyet! For naa vil jeg til Cape Town.

Ha det fint saa lenge.

Klem fra Silje.

Tårevåt avskjed og 8 timer venting på Gardermoen..

Etter en tung natt med lite søvn, noen tårer og en god dose reisefeber, er endelig turen i gang! Jeg fikk en fantastisk overraskelse på Tromsø Lufthavn. Der møtte plutselig Lise opp, sammen med tante sine tre små gull. For en flott gave! Det var godt å ta farvel med dem i dag også. Men samtidig tungt. Det er mange som er savnet (spesielt du Jørgen), men jeg vet at tiden vil gå fort og at jeg etterpå vil synes at jeg hadde aaalt for kort tid.

Nå gikk det opp for meg hva som skjer; jeg skal være ni uker i Sør-Afrika. Jeg gleder meg vanvittig mye til å komme frem. Til å møte slekt, oppleve landet og til å lære masse nytt. Jeg tror denne reisen vil bli helt fantastisk! I går bestilte Jørgen sin reise nedover. Jeg har mye å glede meg til.

På Gardermoen er det 7 minus-grader; iskaldt! Verken jeg eller Monica (som jeg fløy ned med) har tatt med klær for norsk vintervær. Vi prøvde å sove litt, men det var vanskelig. Egentlig måtte vi vente til klokken 15 med å sjekke inn, men med litt sjarm og vennlighet fikk vi sjekke inn klokken 12. Nå sitter vi inne på utenlands, trette som dupper og venter på avgang.. To og en halv time igjen til vi flyr videre til London. Der har vi to timer før neste fly går til Cape Town. Klokken 10.30 i morgen er vi fremme. Jeg regner med at det vil være langt varmere enn vi har det her oppe. Tidsforskjellen er 1 time +. Så vi lander 9.30 norsk tid. Jeg skal kjøpe meg et Sør-Afrikansk sim-kort, slik at dere kan nå meg på det.

Nå er også Reidar kommet til flyplassen. Vi venter bare på Helene og Nina, så er vi her alle mann. Jeg skal prøve å være flink å skrive, men det kommer litt an på internettforbindelsen der nede.

Ha det fint så lenge :) Så skal jeg komme tilbake med mer informasjon etter hvert.

Reiseklem fra Silje.