Luksushelg i Matatiele.

Da var det paa tide aa pakke sakene og reise fra ”byen” og inn til odemarka igjen. Vi har hatt en kjempefin helg her i Matatiele. Fredag brukte vi kvelden til aa sjekke opp det siste som hadde skjedd hjemme via internett. Jeg fikk sjokk da jeg aapnet mailboksen og saa at jeg hadde faatt 139 mailer! Veldig koselig aa lese alle de fine bursdagshilsningene, bloggkommentarene og alle de andre fine mailene jeg har faatt. Det er godt aa hore at ting gaar bra hjemme og det virker som alle har det fint. Senere paa fredagen spiste vi helt ok mat paa den samme internettcafèen og bare slappet av paa hotellrommet.

Lordag var det endelig litt sol. Vi har hatt enormt med regn oppe i fjellene, saa det var godt aa komme ned hit aa sole seg litt. Etter en stund i solen trasket vi inn til byen og brukte igjen litt tid paa internett, for vi saa provde aa finne en ok plass aa spise. Her i Matatiele er det ingen fine restauranter aa velge mellom. Saa skal man ut og spise, ender man som oftest opp med fast food. Denne dagen endte vi opp paa KFC. Ikke saerlig god mat for aa si det mildt. Mens vi satt aa spiste kom det inn en uteligger og ville ha maten vaar. Han ble litt aggressiv, la ned den lille brodbiten han hadde i handen og tok etter maten vaar. Ekkelt og uappetittlig. Paa kvelden satt vi bare ute paa terrassen og drakk litt ol. Deilig aa komme seg litt bort og kjenne litt luksus paa kroppen.

I dag har vi egentlig ikke gjort saa veldig mye. Vi fikk frokosten servert klokken ni og har etter det bare slappet av og vaert litt i byen. Vi gidder ikke satse paa noen taxi tilbake til Masakala, saa vi skal ringe han som kjorer oss til og fra jobb om han kan skysse oss. Taxi her nede er faktisk ikke er det samme som hjemme i Norge. Her er taxi en stor kassebil som kjorer naar den er fylt opp. Det er ingen sikkerhetsbelter og jeg folte at den ikke var trygg i det hele tatt. Etter alt vi hadde paa skolen for jul om traumatologi og store bilulykker, er det provoserende og skummelt aa sitte saa usikret i en bil. De kjorer ikke saa fort, men likevel.

Naa gaar turen igjen opp til Masakala og hvor lenge vi blir der er uvisst. Saa dere der hjemme faar ha det fint saa lenge, saa skal jeg skrive igjen med en gang jeg kommer tilbake til sivilisasjonen igjen. Jeg har det veldig fint her nede og til naa har jeg laert mye. I morgen skal vi besoke en klinikk ikke saa langt fra senteret. Det er litt for at vi skal blir kjent med den og eventuelt senere kunne dra dit med pasienter som trenger legehjelp. Jeg haaper at vi i resten av uken som kommer skal kunne jobbe litt mer selvstendig og folge opp de pasientene vi har vaert hos.

Jeg forstaar at Jorgen blir tatt godt vare paa mens jeg er borte. Det er kjempe flott! Paa tirsdag er det bare fire uker til du er her nede. Tiden gaar fort. Ha det fint saa lenge, saa hores vi snart igjen. Klem fra Silje.